I feel something inside me, so I say it, and when you go away, it hurts me… right here.

Pretty Baby (1978)
Brooke Shields portretterer Violet som vokser opp på et bordell med sin prostituerte mor Hattie, spilt av Susan Sarandon. Som tolv-åring er det på tide for Violet å debutere seksuelt. Og Violet selv… ja, hun gleder seg! Å prostituere seg frivillig fra tenårene er helt bisart. Bordellet er Violets hjem og alt hun kjenner til, så Violets følelser er på en måte logiske. De gamle herrenes følelser, på den andre siden, de kan jeg ikke begripe.

    

En dypt forstyrrende film. Uansett hvor fæl den er, kan jeg likevel anbefale den. Fordi den er vellaget. Både visuelt, men også med tanke på plot og manus. Jeg blir veldig overrasket over unge Brooke Shields skuespill, en utrolig moden og komplisert rolle å ha som trettenåring. Susan Sarandon tar all oppmerksomhet i scenene hun spiller i med sin sterke personlighet og fremtreden.

En liste

Hvordan ser skrivebordet ditt ut?

Et bilde av deg akkurat nå, med webkamera!

Det tristeste som har skjedd deg i år?
Det å se en nær venninne slite seg gjennom en grå hverdag uten lyspunkter som gjør livet fint og vakkert. Det at jeg ikke vet hva jeg kan gjøre for å hjelpe til når jeg er 1000 mil borte, bortsett fra å si hei, ikke glem at jeg er glad i deg.

Det beste som har skjedd deg i år?
I år har det skjedd så utrolig mye bra, og vi er ikke enda halvveis i 2013. Jeg har begynt på et roman-prosjekt som opptar hodet mitt hver eneste dag, jeg har fått meg en god jobb som jeg liker, jeg har laget en liten plan for fremtiden og jeg har fått så utrolig mange nye, bra venner.

Siste tre sms:
– Kult! Skikkelig dramatisk. ;-) Bor de der? Og hvordan vet dere at de er det? Jeg vil også være litt detektiv og politi på jobben, men det skjer ingenting her.
– Jeg rekker den ikke, neste går 44.
– Supert! Har du snapchat? Billetter bestilt!

Current obsession:
Musikk: Frank Sinatra – The Hucklebuck fra Feel The Groove-albumet.
TV-serie: Siste sesong av Mad Men som jeg enda ikke har sett. På vanlig TV: Ungkaren.
Klær: Sommerkjoler. Har kjøpt flere nye og gleder meg til å danse rundt i dem på verandaen i sommer med et glass vin i hånden.
Mat: Gräddost på mammas hjemmebakte brød. Jeg tåler det ikke, men klarer ikke la være. Dessuten: vegetarburger. Elsker å prøve ut nye kombinasjoner. Perfekt sommermat.

En jobb du aldri kan ha:
Kunne aldri jobbet som politikonstabel, skuespiller, telefonselger eller innenfor helsevesenet.

En ting du misliker med andre:
Organisasjoner, bedrifter eller andre som lar være å svare på mail. Så uprofesjonelt.

En dårlig side ved deg selv:
Prokrastinering. Dårlige unnskyldninger for å ikke gjøre det jeg bør gjøre.

En matrett du har lyst på akkurat no:
Wok med nudler og for mye soyasaus.

Planer for helgen?
Neste helg skal jeg jobbe for første gang alene. Opplæringen er over. Meg og et stappfullt hotell, heihei. Blir gøy.

Basert på lister fra Hjartesmil og Niotillfem.

Vårlunger – ord på innpust

 

Vårlunger – ord på innpust er vårens soundtrack.
Passer helt greit til hylleblomstcider, baking og lyse, regnfulle vårkvelder.

Når åtte setninger blir til en absurd tekst

Frank Sinatra ligger begravet utenfor, men det vil hun ikke at moren skal høre, så hun danser. Lager lyd. Hun danser i tretten år i dongeri-shorts.

Søvnen kommer. Hun skulle ha ligget i ørkenen, men insektssamleren gikk inn i skogen. Aurora er redd for ham og samlingen han spiste på. Et eple for de gamle, sangen i sanden for et lite barn.

Kom inn i, både han og henne, som om man har eksamen. Legger det store varselet. Men hva kan skje før det? Kirkegården studerer en kolibri fra skogen. I 150 år.

Det er en lettelse at verden er klar for at Aurora skal våkne igjen. Hun hadde bare tatt seg et bad da de to som betydde mest for henne ville dele henne i to med nevene. Det er ikke så lett. Til og med for han.

Det vonde ville ut, sendt ut fra røyken. På henne ser det akkurat slik ut. Hun har stått litt i det korte.

En hvit og beinete figur rører på kroppen, nå rotner han. Døden hang på veggen, da Aurora ville vaske håret med lungene. Hjernen er i vinduet. Aurora er ikke henne lenger.

Hun kommer på epletreet hun bare ville grave ut. Eplet hans, det store, kom til å omsvøpe hele hennes verden, da han kastet Aurora fra seg. Hun drar fra seg selv.

// En skriveoppgave, 14. mars.

If there’s a future we want it. Now.

Bringing my sinking ship back to the shore.

Månedslista: januar totusenogtretten

– Nyttår, cava og latter med fem stykker ved fengselet.
– LAs fire nyfødte kattunger. Grå og bittesmå.
– Coffee by Eli-kafeen i Tromsø og catch up med krøllevenninne.
– Tilbake i Drammen fikk vi ny lærer: Kjersti Annesdatter Skomsvold. Flink dame.
– Skolesøkingsnerver.
– Fellesundervisning i klasserommet om poteter.

– Henging i kantina fra lunsj til kveldsmat. Utallige kanner med te.
– Varm indonesisk drikke.
– Vi fikk en essay-oppgave og jeg var mer ærlig enn jeg noen gang har vært før, og jeg fikk angst og panikk da jeg trykte på send-knappen og forstod at, pokker nå vet de.

– Smaken av hjemmelaget rosegele.
– Vegetarsushi og Les Miserable med Kari.
– Downton Abbey sesong tre.
– Vi skriver intenst i to uker. Fingrene mine er fulle av svarte pennemerker, søpla er overfylt av tomme teesker og teposer og ryggen stivner etter to timer i ro foran mac’en.

– Jeg er travel, gjør research, skriver drikker te og ser på tv-serier, skriver, planlegger hyttetur og skriver litt til. Underskudd på søvn. Ligger våken om natten og tenker på hva som skal skje i romanen.
– Fine venner som overrasker med skattejakt og gammelt, vakkert tidsskrift fra 1949 med rasistisk og diskriminerende reklame bakpå. Litt fælt, men mest fint.
– Tulipaner til 29 kroner. Overraskelse.

– Beethoven og romanskriving.
– Tørre hender.
– Latterkrampe til Wayne’s World.
– Honning og ost på brødskiva.
– Ballkjoleprøving på butikken for moroskyld med en blomst, en skuld og en verdande.

– En brennende panini i mikrobølgovnen.
– Verdens kuleste hyttetur i tre dager med vin, skriving og masse masse mat.

Folkehøgskole eller ikke folkehøgskole, er det spørsmålet?

Nå er det tid for å søke på skoler. Og det finnes et verdenshav av muligheter. Innland, utland, universitet, høgskole, fagskole eller folkehøgskole? Nå har siste semester begynt og tror det kan være nyttig for flere om jeg forteller litt generelt om det å gå på folkehøgskole. The good, the bad & the ugly ved å gå på Danvik.
Jeg beklager på forhånd at dette blir litt langt, men det er mye å si. Gjør oppmerksom på at alle mine meninger kun er basert på mitt år på Danvik. Det er mulig det er annerledes på andre folkehøgskoler.

Folkehøgskole er en fin vei å gå om du trenger et år på å tenke på hva du vil samtidig som du får lært litt og levd litt på egenhånd. Hvilket er grunnen til hvorfor jeg valgte folkehøgskole i utgangspunktet.

Danvik folkehøgskole har syv linjer: forfatter, foto, film, tv, radio, skuespiller og kultur & event. Det er ca. 150 elever på skolen, det gjør oss til en av Norges største folkehøgskoler. Skolen er et internat, fordelt på tre bygg like ved Marienlyst Stadion i Drammen. Fem minutter gange fra sentrum.

På Danvik har vi et alderspenn fra 16 til 29, men gjennomsnittet er 19. Det er veldig mange forskjellige mennesker på et sted. En skulle tro at mennesker i begynnelsen av tjueårene var mer moden enn å sette i gang matkriger i kantina, ødelegge skolens gjenstander og være ekle og uansvarlige, men slik er det, altså. Det er litt videregående extended. En kommer til å måtte hanskes med alle typer mennesker, så da er det gitt at du finner alle de typene på en folkehøgskole også.

Folkehøgskole er en sosialskole. Du læres opp i å bo på egen hånd og ta vare på deg selv. Noen trenger det, noen trenger det ikke. Hver uke er det romsjekk, hvilket vil si at om du ikke har ryddet rommet ditt, får du fravær. De er egentlig ikke så strenge, da. Jeg kan skjønne behovet for dette når det kommer til alle de som aldri har tatt i en vaskestav før, men for meg som rydder rommet mitt jevnlig uavhengig av når vi må gjøre det, føler meg behandlet som et barn. Av og til føles det ut som jeg er fem år og har blitt etterlatt på SFO.

Onsdag og lørdag er det fellesundervisning av noen i ulike mediefelt som kan være relevant for oss. Jeg gikk på Medier og kommunikasjon på videregående og har hittil ikke fått så veldig utbytte av det.

Jeg tar meg selv i å tenke at jeg kaster bort et år av livet mitt uten at jeg oppnår noe særlig. På forfatterlinja, er det ikke slik at vi blir forfattere eller får gå ut i praksis, vi må fortsette videre. Dette er et pit-stop før man skal ut i den virkelige verden for å bli den man skal bli. Jeg må si at skolen ikke har levd opp til alle forventningene mine. Vi har ikke skrevet så mye som jeg trodde (selv om vi er inne i vår mest intense skriveperiode nå, jeg skriver åtte timer hver dag i gjennomsnitt) trodde jeg vi skulle lært mer og fått flere og bedre tilbakemeldinger. Å få tilbakemeldinger fra de andre elevene er vel og bra, men de er på samme nivå som meg, og det er begrensninger for hva jeg kan lære av dem. Dessuten er både elevene og lærerne redde for å såre hverandre og ta bort skrivelysten og klarer derfor ikke å si akkurat hva de mener. Dette gjelder riktignok meg også. Dermed stoler jeg ikke på alle tilbakemeldingene jeg får. Vi har hatt mange nyttige skriveoppgaver som har hjulpet meg til å skrive bedre tekster, og jeg er blitt mer motivert for å skrive. Jeg er sikker på at det kan være nyttig å gå på forfatterlinja før man søker seg videre til Skrivekunstakademiet i Bergen, tekst og skribent på Westerdals eller forfatterstudiet i Bø.

Folkehøgskoleåret er avhengig av menneskene du er sammen med og hvordan innstilling en har. Om du er rundt fine, flotte mennesker med finrare dialekter kommer året til å være fantastisk. Dette er tilfellet for meg, og jeg vet at jeg høres veldig negativ ut når jeg nå har skrevet mye om det jeg misliker med Danvik, men jeg har det faktisk veldig fint her. Jeg har opplevd utrolig mye på de fem månedene jeg har vært her. Likevel synes jeg det er viktig å få frem et nyansert bilde av hvordan jeg oppfatter skolen. Hadde jeg visst mer av dette, hadde jeg kanskje valgt noe annet.

Så til konklusjonen: kan jeg eller kan jeg ikke, anbefale folkehøgskole? Tja, tjo, nja, vet ikke. Det kommer veldig an på. For de som vil ha et rolig år og en easy start på å bo alene, vær så god. For de som egentlig ikke vil på skole, men som vet at folkehøgskole er rolig, bør kanskje ta seg en jobb i stedet. For de som vil ha lærere med kompetanse, søk på høgskole, fagskole eller universitet.

I levende bilder: dra, selv om du ikke tør

Fordi denne sier ‘bare pakk kofferten din og dra, du kan sitte på en utekafé og drikke kaffe og ta deg en sigarett om du vil’ og det tror jeg er akkurat det jeg trenger å høre nå. For jeg vet ikke hva jeg skal og må finne det ut fortfortfortfort, og jeg trenger at noen dytter meg hardt i ryggen for å ta en sjanse, dra på eventyr og se meg rundt. Det er bare å gjøre det. Det er ikke farlig, det er ikke farlig, det er ikke farlig.

#LivetpåDanvik, første semester, desember

Vi redigerte filmen ferdig og stilte den ut i boksen den femte desember. Jeg fikk lov til å skrive på den gamle skrivemaskinen.


Skolen ble pyntet til jul og vi begynte å bli klare for ferie. Jeg dro likegreit til Oslo og var sammen med Philip og LA fra onsdag til søndag, tok trikk og t-bane og så på fine bygninger. Vi spora opp Lady Gaga-danseren Mark på Karl Johan og tok bilde med ham. Vi dro selvfølgelig også til Telenor Arena for å se heltinnen vår live.


Vi gikk på godteributikk på en søndag og på Mathallen og spiste Red Velvet Cupcake. Kjøpte dyr bringebæriskrem og drakk te på Tea Lounge på Grünerløkka. Jeg hadde gullneglelakk og drakk vin på fest på Torshov.
I løpet av de fem dagene i Oslo, måtte jeg tilbake til Danvik for å være en del av klassens Danvik-kveld som arrangeres noen ganger i måneden. Det var høytopplesninger fra egne tekster og ordboka og vi gjorde narr av oss selv som deprimerte forfattere som ingen legger merke til. På søndagen måtte jeg litt motvillig tilbake til skrivingen og antologi-forberedelse, men det var greit å komme tilbake når gangen vår var vakkert pyntet med greiner og nisser på veggene.

Jeg var en av fem med i Secret Santa, og vi åpna gavene søndagen før juleferien. Vi hadde selvsagt julenisse og gjetting etterpå. Jeg ga Mozart-kuler til Kari og fikk vinglass av Kristine. En kveld fylt av latterkramper, sinnssyke bilder og synging av En stjerne skinner i natt på døren til vettskremte danvikinger.

Fotoklassen hadde utstilling i gymsalen og hadde kule bilder og effekter og snacks og «champagne».

På tirsdag var det juleavslutning og vi tok på oss finstasen for et bedre måltid i matsalen. Mens vi ventet på maten, fortalte noen en rar vits om mannen med de grønne ping-pong ballene. Jeg fikk fylt paprika, en slags innbakt potet, grønnsaker og fruktcocktail til dessert i stedet for riskrem og ribbe. To elever fra klassen min fikk holde tale, en til kvinnene, en til herrene.

Gymsalen var pent pyntet for juleavslutning med korsang og Tre nøtter til Askepott-parodi av lærerne. Siden vi har vært så snille, kom nissen og ga oss godteri.

Så var det klem og adjø for noen av oss. Dagen etterpå var det julefrokost og pakking. Og med det, var første semester på Danvik over.

På søndag drar jeg tilbake til Drammen, klar og opplagt for andre semester. Tiden har gått så uendelig fort!

#LivetpåDanvik, første semester, november

Det var tid for fordypningsuker og jeg var igjen på Gud i menneskets bilde. Vi satte opp en sandkasse utenfor matsalen som senere ble erstattet med en stor, lilla mystisk boks som var. Vi var igjen hemmelighetsfulle og snakket i koder, mens vi henta bord og stoler i Oslo og løp rundt i skogen med kamerautstyr.


Jeg fikk besøk av Philip og vi skypa med LA. 
Endelig fikk vi se hva som befant seg på innsiden av den vakre Austad-bygningen.  
Jeg så på 21 Jump Street og leste dikt.

Vi brukte tid av annen undervisning og gikk opp i skogen, lånte ting av vaktmesteren og holdt på å fryse av oss flere kroppsdeler.

Innspillingen var ferdig og jeg redigerte flere timer hver dag med god hjelp av mine partners in crime.

#LivepåDanvik, første semester, oktober

Oktober begynte med høstferie i Tromsø. Jeg ble skjemt bort med wok, vin og bussturer (jeg er unormalt glad i å ta buss). Fikk meg også en gratis iPhone og jeg ble et komplett Apple-menneske.Tilbake på Danvik var det Aserbajdsjan-forberedelse. Den turen kan du lese alt om om du scroller lenger ned på bloggen.På Danvik løp vi rundt på Austad ved midnatt, plukket epler og lo. Snøen kom for en stund, men det blåste vi i og arrangerte Harry Potter-kveld.Da det nærmet seg Halloween, løp vi rundt og knekte gåter i Riddlers Challenge.Halloween var fylt av Nicki Minaj, Jesus, aliens, The Joker, blodige mental pasienter og leger, djevler, spøkelser og zombier.

#LivetpåDanvik, første semester, september

Første helgen i ny måned starter alltid med frihelg. På Danvik er det nemlig lørdagsundervisning. Den første helgen var jeg hos Philip i Oslo. Vi gikk på Grünerløkka, slappa av ved Slottet, gikk på kinarestaurant, så Hotel Cæsar-bygningen og gikk på Operataket og tok bilder av oss selv. Det så omtrent slik ut:
 
Tilbake på Danvik filmet jeg småfugler som angrep epletrærne og tok bilder når mørket falt på.

Vi hadde fordypningsuker og jeg hadde Gud i menneskets bilde. Jeg brukte ukene til å tegne, skrive på bakken med kritt midt på natten, høre på andres livshistorier, lese skitten pop litt., og være hemmelighetsfull. Til slutt hadde vi utstilling. Noen malte live på lerret, noen tok bilder og noen skrev dikt. Fint.
Vi hadde Danvik-kveld og gangen min og jeg lagde en presentasjon av oss selv og vant pizza for beste underholdning.

Vi lagde blant annet vafler på kjøkkenet og så på endene i andedammen.

#LivetpåDanvik, første semester, august

Skolen begynte nittende august og Drammen viste seg fra sin vakreste side, opplyst i blendende solskinn. Det var velkomsttaler, overveldende mye folk, musikk og mat. Jeg og mamma beundret epletrærne i hagen til hun måtte ta toget og flyet tilbake til Tromsø.

Vi tok en skoletur til Spiralen, en tunnel i fjellet og fikk se Drammen fra høyden. Først gikk vi innom en park i Gulskogen og så på påfuglene.
   
På veien tilbake, gikk noen av oss innom Drammen Museum. Der hadde de speil og malerier og historie på veggene og i glassfonter. Og fisk i dammen utenfor.


Vi ble kjent med hverandre, drakk masse te og fikk internhumor. Her er Ulrikke gjennom optrixxen.

Vi dro på overnattingstur til Strand leirsted, hadde konkurranser etter hvor vi bodde, var våken til klokka to på natta, brøt oss inn på kjøkkenet for å lage te og sov sammen med mennesker man ikke kjente. Vi dro og så på viking-steder, gikk tur i viking-park, slappet av i gresset og fikk se det elskede havet igjen før vi dro tilbake.

Slik var de første ukene på skolen. Om du lurer, så ja, det er faktisk en eksisterende hashtag på twitter og instagram.

Månedslista: desember totusenogtolv

– Frihelg 1. desember, åpning av pakkekalender fra mamma, drikke winter spice fra Twinings og høre på julemusikk for første gang i år. Rolig herlig morgen.
– Seks episoder med Koselig med peis når det er tretten minusgrader ute og tjue grader inne.

– Morten Ramm kom med skjeggevennene sine Martin Beyer-Olsen og Lars Berrum.
– Pepperkaker og gløgg og rare grimaser på webkamera med Verdande mens vi jobber med filmprosjektet på rommet mitt.
– Julekongen. Må sees hver eneste dag og til tross for at det var forutsigbart, var det koselig.

– Heftig mye morsom filmredigering til femte desember, være våken til klokka to for å henge opp lerret og sage hull i en diger lilla boks og montere ledninger. Fine reaksjoner dagen etterpå. Sju og et halvt minutt med galskap, skog og flammer. Beste adventskalenderen i historien.
– Tog og trikk og buss og buss og trikk og trikk og buss og buss og trikk og trikk og trikk og tog.
– Gjensynsklemmer, pizza og kjemikalier på Oslo Fotokunstskole.

– Soveposesoving mindre enn en meter unna mine to beste venner.
– Lørdagsfrokost på en torsdag; brødskiver med laks, kakao og tre trøtte, men glade tryner.
– Løp rundt på Karl Johan der Philip spottet Gaga-danseren Mark og måtte løpe for å finne ham igjen så de kunne ta bilde sammen. Største fangirl-moment noensinne.
– Trange busser i kulden til Telenor Arena, ståplass på høyreside ved scenen. The Darkness hadde en kjip opplevelse uten fansene sine, det hjalp ikke engang å ta av seg skjorta.

– Lady Gaga ankom scenen på hest, satt på motorsykkel-piano med dukker og fans og dansende på slottet. Lady Gaga som går to meter unna oss med den lille kroppen, men den å, så store personligheten. Varm inni meg. Lady Gaga-perlesmykke ble mitt souvernir.
– LA, Philip og jeg så på RuPauls Dragrace og spiste mat, mat og mer mat.
– Fest på Torshov til fem om morningen med en del legestudenter, en del fotostudenter og meg som er ett stykke med håpløshet. Sitte på gulvet, danse, drikke vin og prosecco og være lettlurt.

– Jeg legger meg tidlig for at tiden skal gå fortere, men sovner seint fordi hodet mitt ikke greier å skru seg av før det tror det har kommet med en løsning på alle tankene mine.
– Fotoklassen hadde utstilling med crime scenes og detektivbenker. En screwed up, flink gjeng.
– Secret Santa. Gjetting, høylytt latter og julebukk-synging på Danvik for å spre julefrykt og juleglede. Så sinnsykt fin kveld.
– Filmklassen viste frem kortfilmene sine på kinoen.

– Juleavslutning, ikledd svart blonderkjole, hvite perler og blazer. Taler og god stemning. Så på film, hørte på radiodokumentar om Skeez TV og drakk te til klokka tre om natten.
– En død potteplante.
– Hjemreise-dag, pakking, Marina & The Diamonds, en tung koffert, ventet i over tre timer på Sinnataggen med lussekatt, te og brussukkersjokk.

– Philip kom og vi satt ved siden av hverandre på flyet, vi så på hver vår film og plutselig var klokken tolv og vi var på nordnorsk jord.
– Fantasy-bøker fordi det er jul.
– Prosecco og venner på Kvaløya.
– Tilgang på ordentlig kjøkken og vegetar-vennlige ingredienser. Bake kanelsnurrer som spises med melis på toppen og rullekake. Jeg lagde nøttekaker på julaften og de ble en suksess!

– Tromsøs nye Handelspark. En labyrint av over hundre butikker med kjentfolk på alle hjørner.
– Et par i rulletrappa som var som tatt ut av en Bergans reklame.
– En ny lampe i taket med diamanter som reflekterer så fint i taket.
– Julefrokost/brunsj/lunsj andre juledag med laks og kakao, ah.

– Utallige standarde julefilmer på TV, planer om å stå opp klokka ti, men ender opp med å sove til to i stedet og miste helt oversikten over dagene.
– Tepressen jeg fikk til jul. En kanne te om dagen er godt for magen.
– Albumkunsten på Violeta, Violeta vol III.

– Rødvinsgløgg, sjokolade og Tilværelsens Uutholdelige Letthet med 80-tallets Daniel Day-Lewis som med tykke, mørke øyenbryn og med østeuropeisk aksent, sjarmerte meg i senk gjennom skjermen. Lykke. Filmen ligger fortsatt på NRK.no.
– Nytt fancy headset på bussen med Susanne Sundfør på øret, akkurat sånn jeg liker det. Også soundtracket til den siste Eragon-boka, ah så bra.

– Pizza på Le Chef. Ok og billig pizza, men fælt lokale. Visstnok også ganske tvilsomt.
– Familiebesøk  med enorme mengder konfekt.
– 2012 ender i en cavarus med min beste kjole og beste folk.

Nicholas Was…

older than sin, and his beard could grow no whiter. He wanted to die.
The dwarfish natives of the Arctic caverns did not speak his language, but conversed in their own, twittering tongue, conducted incomprehensible rituals, when they were not actually working in the factories.
Once every year they forced him, sobbing and protesting, into Endless Night. During the journey he would stand near every child in the world, leave one of the dwarves’ invisible gifts by its bedside. The children slept, frozen into time.
He envied Promotheus and Loki, Sisyphus and Judas. His punishment was harder.
Ho.
Ho.
Ho.

– Neil Gaiman

God jul fra meg til deg.