Når åtte setninger blir til en absurd tekst

Frank Sinatra ligger begravet utenfor, men det vil hun ikke at moren skal høre, så hun danser. Lager lyd. Hun danser i tretten år i dongeri-shorts.
Søvnen kommer. Hun skulle ha ligget i ørkenen, men insektssamleren gikk inn i skogen. Aurora er redd for ham og samlingen han spiste på. Et eple for de gamle, sangen i sanden for et lite barn.
Kom inn i, både han og henne, som om man har eksamen. Legger det store varselet. Men hva kan skje før det? Kirkegården studerer en kolibri fra skogen. I 150 år.
Det er en lettelse at verden er klar for at Aurora skal våkne igjen. Hun hadde bare tatt seg et bad da de to som betydde mest for henne ville dele henne i to med nevene. Det er ikke så lett. Til og med for han.
Det vonde ville ut, sendt ut fra røyken. På henne ser det akkurat slik ut. Hun har stått litt i det korte.
En hvit og beinete figur rører på kroppen, nå rotner han. Døden hang på veggen, da Aurora ville vaske håret med lungene. Hjernen er i vinduet. Aurora er ikke henne lenger.
Hun kommer på epletreet hun bare ville grave ut. Eplet hans, det store, kom til å omsvøpe hele hennes verden, da han kastet Aurora fra seg. Hun drar fra seg selv.
// En skriveoppgave, 14. mars.
Advertisements

Om frecklenotes

liker Frank Sinatra, mørkmørkmørk sjokolade, blåbærte, Leo Tolstoj og gamle filmer.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Sett inn notater her:

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s