Remember the night we broke the windows in this old house? This is what I wished for.

Årets julefilm er i svart-hvitt fra 1946 og regissert av Frank Capra. It’s a Wonderful Life er en slags omvendt mr. Scrooge. Vi får se handlinger fra barndommen og hvilke handlinger som har ført han dit han er nå. Som ung ønsket han bare å komme seg vekk fra hjembyen og hadde absolutt ikke planer om å gifte seg. Etter sin fars død måtte han ta over familiebedriften Building and Loan og konkurrere med den griske mr. Potter. Når bedriften er på randen av konkurs, blir George fra seg av fortvilelse og vil ikke eksistere lenger.
its-a-wonderful-life-tekst
GeorgeBailey
You see George, you’ve really had a wonderful life. Don’t you see what a mistake it would be to just throw it away?
75533026_188e3f8a2e_o1
I
Gjennom hele filmen, satt jeg og to venninner og ropte frustrert til skjermen over slemme karakterer og alt som går galt. Til tross for det, er filmen faktisk full av humor og herlige karakterer som har menneskelige feil og det trenger vi alle å høre i blant. Jeg elsker budskapet og det er det som gjør filmen til tidenes julefilm. En utrolig rørende film rett og slett.
It-s-A-Wonderful-Life-its-a-wonderful-life-32928243-1048-900
James Stewart - it's a wonderful life
Strange, isn’t it? Each man’s life touches so many other lives. When he isn’t around he leaves an awful hole, doesn’t he?
It-s-A-Wonderful-Life-its-a-wonderful-life-32920425-1600-1202
It-s-A-Wonderful-Life-its-a-wonderful-life-32920423-1600-1202
Dessuten er skuespillerne helt fantastiske. James Stewart sammen med Donna Reed er en vakker kombinasjon. Mange fine sitater er fra denne filmen også. For eksempel er denne referert til i flere andre filmer, for eksempel Bruce Almighty: What is it you want, Mary? What do you want? You want the moon? Just say the word and I’ll throw a lasso around it and pull it down. Hey. That’s a pretty good idea. I’ll give you the moon, Mary.
Skjermbilde 2012-12-11 kl. 10.05.13
its-a-wonderful-life-3
Da vi så på denne filmen drakk vi gløgg og julete, spiste klementiner, vaniljefudge og bringebærsjokolade. Lysene var tent og vi hadde på oss pyjamas.
Publisert i Film | Merket med , , , , , , , | 3 kommentarer

I levende bilder: jeg kommer hjem til jul

Et stykke julemagi til denne fine adventstiden.
Publisert i Inspirasjon, Vimeo | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Forfatterlinja

Da jeg introduserte bloggen og Danvik for hverandre, var det noen som spurte om jeg kunne skrive mer om forfatterlinja. Og det kan jeg selvfølgelig!
I år er det rekordmange elever. Tjueto stykker, inkludert meg selv. Ekteparet Bjørn-Esben Almaas (Costa del Sol og Katzenjammer) og Inger Bråtveit (aktuell med barneboka Kven er snillast av far og mor?) er våre lærere. Forfatterklassen er en bra og oppegående gjeng med totalt forskjellige historier og personligheter. Det er et veldig kreativt miljø som man lett blir inspirert av å være i.

Skoledagene er veldig forskjellige, helt avhengig av hva vi holder på med. Hver dag begynner med Ord for dagen, der en elev forteller om noe som opptar dem, leser dikt eller til og med arrangerer en skrivelek. Deretter får vi kanskje undervisning eller utdelt en tekst av en forfatter eller en liten skriveoppgave som skal løses på femten-tretti minutter. Bjørn-Esben liker å ta oss med på fantasireiser der han plasserer oss på et sted også må vi forestille oss hvor det er, hvordan det ser ut, hva som skjer og hvem som er der. Det er utrolig effektfullt for å få igang fantasien. Etterpå leser vi dem høyt for hverandre. Selv om en har en dårlig dag og ikke klarer å produsere et mesterverk, så gjør det ikke noe, for det er ikke det som er poenget. Poenget er å lære mer om et litterært virkemiddel og hvordan man kan bruke det.

Hittil har vi gått gjennom barnebok og novelle. Vi har vanligvis to-fire uker på å skrive en lang tekst, så går vi sammen i grupper og gir hverandre tilbakemeldinger. Nivået er jevnt over høyt og jeg blir stadig imponert over hvor forskjellige historier det kan komme ut av den samme oppgaven. Under de større oppgavene, går vi tekstene etter sømmene og lærer å gi hverandre ordentlig konstruktiv kritikk. Det er ekstremt viktig å ha respekt for hverandre når vi blotter oss selv og lar andre lese tekstene våre. Det er viktig å huske på at vi er i en læringsprosess og at tekstene ikke på langt nær er ferdige. Det fineste med forfatterlinja hittil er at jeg har lært at alt som har skjedd i livet mitt, kan brukes til noe. Det er til og med lov å lyve og tjuvlåne når man skriver. Du vet det teite du sa da du var åtte år eller den gangen du gikk deg vill i skogen eller til og med den gangen du gikk på butikken bare for å kjøpe is. Kanskje var det noe spesielt med akkurat den hendelsen. Da kan du skrive levende fra hukommelsen eller la fantasien gjøre noen underverker. Og kanskje har Erlend Loe skrevet noe kult om å sitte på flyet, og det kan du bruke (så lenge du ikke bedriver plagiat).På klasserommet vårt er det bibliotek! De aller kuleste ved klasserommet vårt. Her kan vi låne hva vi vil. For at man skal få noe bra ut av dette året, bør man lese mye i tillegg til å skrive. De som har romkamerat kan sitte her å skrive om det er vanskelig å konsentrere seg på rommet. Nå har vi akkurat begynt å jobbe med forfatterantologien vår som blir utgitt til våren. Veldig spennende!
Bortsett fra dette har jeg ikke så mye å si enda. Kommer nok mer  i løpet av skoleåret. Håper det gir en liten pekepinn på hva vi holder på med. Om det er flere spørsmål, er det bare å stille i vei, enten i kommentarfeltet eller på mail. 
Publisert i Skole | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Månedslista: november totusenogtolv

– Læreren gir beskjed om å gå ut av timen, være stille og alene i tre timer. Ingen internett eller musikk. Herlig avslappende.
– Danvik har fått seg blogg for de som kanskje vil begynne til neste år eller bare er nysgjerrige på hva vi holder på med.
– Fredagbesøk av Philip som kommer med den nye capsen sin og sitt glade vesen.
– Timetalls spacing med LA.

The Perks of Being a Wallflower på nattkino med Verdande.
– Anna Karenina-serien som lå ute på NRK.no.
– Lukten av telys.
– Vandre rundt inne i det store, hvite, mystiske huset sammen med en hyggelig gammel mann som viser oss alle rommene med museets tidskorrekte møbler og malerier fordi de lagres best på veggene enn liggende på et lager.
– Novelle- og diktsamlinger.
– Sutring i skogen.

– Frank Sinatra som ler meg inn i øret om morningen. Alle burde ha New York, New York som vekkealarm.
– Unger som leker på isen på andedammen og vi ser på fra vinduet mens de leker med livet.
– Roadtrip til Oslo med den store røde bilen til læreren, Ceremonials på høyttalerne, varme rosinboller og karttolkning. Eventyr i hverdagen.
– Fudge, te fra aserbajdsjan-kjele og Maggie Smith på skjermen med Verdande.
– Sandkasse med skjellett, øks, legomenn, tankser og tog med menn med gevær som går i sirkler rundt Jesus. En slagmark rett utenfor matsalen.

– Barn på fire år i rosa kjeldresser står på skøyter som om de aldri har gjort noe annet.
– De første klementinene.
– Hyppig sjekking av posthylla for lapper fra den hemmelige vennen som ikke kommer og pakke fra mamma.
– Lo høylytt av feilskriving på tatoveringer.
– Kjøpte tre pakker til med te. Får. Aldri. Nok.

– To nye skoforelskelser.
– Skrivedag søndag med innlagt middagslur og sjokolade.
– Fine tilbakemeldinger i peisestua.
– Philip viste meg appen Kaleido Lens-appen. Ch-ch-check it out.
– Kaffe og kake i stedet for lærer.

– Spilte biljard for første gang i mitt liv da store deler av skolen var borte og forfatterklassen tok over resepsjonen med pjusk og stearinlys.
– Kryptiske koder ved matbordet som snart skal bli avkodet.
– Marienlyst var deilig opplyst i fyrverkeri som om det var nyttårsaften.
– Lærte meg sving som den herren jeg er, uten takt, uten tone.

– Tirsdags 80-tallsfest med glitternegler, diskokule, footloose, dansing, latter, pokaler og livebandet Solbrent. Fra halv åtte til halv tolv. Dansestøl og meget fin dagen etterpå.
– Skoglusking og fingerbitt.
– Herretøfler varmer tærne mine.

– Publikummer hos Anne Lindmo i et mørkt hjørne og lo av koselige Atle Antonsen, var flau over alle TIL-hengerne, var uenig med kona til Petter Stordalen og fikk Verden skulle gå under av Sirkus Eliassen på hjernen.
– Solbærtoddy og rosinboller når man er syk er helt akseptabelt. Samme er også å sove tolv timer i strekk og se på filmer hele helgen lang.
– Klipp og lim med forfatterklassen.
– Julepynting på rommet med kalender og lenke i taket.
– Skrive dikt en halvtime før jeg skal sove.
– Jobbe, jobbe, jobbe til ryggen er stiv, øynene røde, men sjelen fornøyd.
Publisert i Lister, Opplevelser, Skole | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Vinterlunger – frostrøyk

En ny spilleliste med vintersanger som passer før og etter all julemusikken i desember. Anvendelig til kalde dager inne med lester på beina, teppe rundt skuldrene, telys, diktsamling, sjokoladete, blogglesing og skriving. Jeg ligger i senga, lukker øynene og tenker på Nord-Norge. Embrace frosten, snøen, mørket.

Vinterlunger – frostrøyk

Publisert i Spotify | Merket med , , , | 6 kommentarer

Magasiner om kunst, kultur og litteratur

Om det er noe jeg ikke leser, så er det disse kvinnemagasinene med glossy forside. De magasinene som sier hvordan du skal kle deg, hva du skal gjøre og hvem du skal være. Jeg bryr meg ikke om den seneste moten, jeg liker ikke colour blocking og ingen har rett til å si at jeg må slanke meg til den perfekte sommerkroppen. Magasiner er en ypperlig søndagsaktivitet. Jeg kan sitte i godstolen, drikke te eller kakao, spise frokost og bla i et tykt hefte med bilder og tekster som ikke gir en dårlig samvittighet.
Magasiner som tar opp andre kulturer, viktige saker, god litteratur, kunst og film er min type magasiner. Dessverre florerer det ikke av denne typen magasiner. Spesielt i Tromsø er det vanskelig å finne de magasinene man gjerne vil ha. Er man heldig så har de Personae i hylla på Narvesen. Derfor er det litt lettere å finne den typen magasiner man leter etter på internett. Bladkongen.no er et lite internetthjørne hvor man kan finne et stort utvalg av nasjonale og internasjonale magasiner og tidsskrifter. Siden er delt inn i mange ulike kategorier, men den som appellerer mest til meg er Kunst, kultur og litteratur. Der har de alt fra Bokvennen til The New Yorker til Aftenposten K. Dette gjør det enkelt å finne det du vil ha i stedet for å bla deg gjennom alle hyllene på kiosken mens du venter på bussen for å finne det ene bladet du vil ha.
Nå før jul er det mulig å gi abonnementer som julegaver også. Det synes jeg er genialt. Hadde det ikke vært for at jeg er ferdig med alle julegavene i år, hadde jeg gitt bort et abonnement. Det trenger ikke være dyrt heller, Bladkongen har nemlig abonnementer til under 100 kroner. Tenk da, å åpne julegaver året rundt, kanskje hver uke, kanskje daglig, kanskje fire ganger i året.
Dette var mitt lille torsdagstips. Ha en fin dag!
Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , | 1 kommentar

I levende bilder: søvnløs natt

Publisert i Inspirasjon, Vimeo | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Light your fire, tenth part

Vår siste dag i Aserbajdsjan, ble brukt til å ta farvel med byen.
Vi spiste frokost på Cafe Caramel.Mmm. Pannekaker og iste. Så utrolig godt og mettende.Vi var ganske slitne og ville slappe av før siste turistinnspurt. Jeg leste i Norwegian Wood.Vi gikk for å se oss rundt.Og endte opp her.Her måtte vi betale ekstra for å ta bilder. Og det gjorde jeg med glede.I et av rommene, kunne man kle seg ut og ta bilder. Litt som i Western-delen på Tusenfryd.De hadde et mausoleum.De hadde bygninger med utstillinger av fotografier.Gamle gjenstander fra Middelalderen.Gamle mynter som man kunne studere i detalj.Gamle skriftsteiner med nummer på baksiden.Noe måtte de beskytte seg med, antar jeg.Etter en time der, tok vi lunsj.Vi spiste her. Noen timer senere fikk vi høre at dette var en herreklubb. Kanskje det forklarer hvorfor servitøren lo litt.Etter de hadde handlet inn ingrediensene (det tok sin tid), fikk jeg endelig den tyske salaten min servert der vi satt på balkongen.Klokken sju var det tid for avskjedsmiddagen. Den spiste vi på samme sted som første dagen i Baku.Jeg fikk grønnsaksqutab.Jeg prøvde å unngå geitosten. Denne hadde visstnok hår i, fordi geitosten blir pakket inn i geiteskinn.Etter mange taler, latter og andre samtaler, var det tid for å overrekke gaver. Elevene fikk hver sin hatt. Den fine svart og hvite er min!Noen av oss ble igjen sammen med tolken for å snakke litt om politikk og drikke te.Plutselig var klokken elleve, og vi dro tilbake til hotellet for å pakke restene, drikke litt te og ha piknik på senga mi.


Publisert i Ferie, Fotografering, Opplevelser, Reise, Skole | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Light your fire, ninth part

Dette blir en liten bildebonanza. Fra det myke morgenlyset til den svale natten.



Vi tok nemlig rutebuss i Baku sammen med en fra NHE som snakket godt om Aserbajdsjans historie, helt fra begynnelsen til i dag om hvordan samfunnet deres fungerer. Det var så utrolig interessant og vi fikk gå rundt på historiske steder og se. Det var så utrolig nydelig vær denne dagen. Om du ikke faller for Baku gjennom disse bildene, tror jeg ikke du noensinne vil det. Ah, Baku.

Gravene for de som har dødd for Aserbajdsjan. Alle disse døde tjuende januar i 1991 da tankser fra Sovjet gikk rett gjennom Baku og ødela alt på sin vei.









Vi spiste lunsj på Green Cafe/Yasil Cafe. Interiøret var superfint, men vi var de eneste kundene bortsett fra ei tyrkisk studine som leste. Jeg spiste en god sjokolade sufflé.



(Bildene herfra og ut er tatt med iPhonen.)

Klokken seks dro vi på Pantomime Teater. En bitteliten sal, men mange flinke skuespillere og med et budskap som det er et under ikke ble sensurert. Sterk kritikk av staten.



En time etter var det ferdig og vi måtte finne en taxi og komme oss tilbake til sentrum. Lettere sagt enn gjort når man er fem stykker som skal inn i en og samme bil. Vi var skrubbsultne og fant Red Sofa. Alle spiste fantastisk pasta. Min het Angels hair. NAM!

Siden dette var vår nest siste kveld i Baku, følte vi det var nødvendig og dra på Old Baku Teahouse. Der kom vi inn, sa vi ville ha te, og fikk både kake, sjokolade, tørket frukt i alle varianter og nøtter. Og syltetøy, selvsagt. Hypre på sukker, hadde vi det helt utrolig morsomt. Å, for en utrolig fin da. I ettertid fikk vi høre at Tehus er et sted menn kommer for å henge sammen og prate om saker de ikke vil at kvinner skal høre. Ikke at de spilte noen rolle siden vi ikke kan hverken russisk eller azeri.


Da vi gikk derfra var klokken nærmet seg tolv. Vi ville ikke legge oss riktig enda og gikk opp på taket. Der var det noen som hadde tent opp en vannpipe med colasmak som alle fikk prøve. 

Å, fine Baku!
Publisert i Ferie, Fotografering, Opplevelser, Reise, Skole | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Light your fire, eighth part

Denne dagen var det klart for litt turistshopping!

Vi vandret rundt i Gamlebyen, innom alle de små bodene med duppeditter.

Tradisjonelle hatter og gamle sovjetluer.


Tepper.

Skjerf til 7, 10 og 15 manat. Det måtte vi selvsagt ha. Vi hørte nemlig rykter om snø i Norge.

Duker med mye mønster og vågale fargekombinasjoner.

På veien dit stoppet vi med bussen for å kjøpe noe å drikke. Det er noe av det mest ukomfortable jeg noensinne har opplevd. Alle de ansatte stod i sirkel rundt oss i køen, glante på oss og fniste fordi tjue nordmenn stod på rekke og rad med nøtter, te, godteri og vann i armene.

Etter shoppingen møttes vi igjen for å dra til The Temple of Fire.

Da vi kom frem til tempelet, fikk vi en guide som fortalte om Aserbajdsjan og hvorfor ilden har blitt tilbedt så sterkt.


Vi stod i sirkel rundt dette bålet i en temperatur på allerede 25°C. Varmt.

I hver av disse dørene lå det rom med…


denne karen og flammen hans.

Og tekster om ild. «… Baku is the place where fire burns eternally.» Alt står på russisk, azeri og engelsk.

Deretter dro vi til Mountain of Fire.

Den har visstnok brent i 4000 år.

Selv om det var et brennende hett fjell rett foran oss ble oppmerksomheten i stor grad vendt mot denne lille kattepusen.

Denne dagen spiste vi på en aserbajdsjansk restaurant. Jeg endte opp med en Choban salat ettersom utvalget mitt er ganske begrenset. Denne var heldigvis veldig smakfull! Smakte også på chili etterpå og munnen min brant i ett kvarter etterpå. Au.

På kvelden var det klart for å løpe ut i den varme, Baku-natten.


Vi skulle nemlig på jazzklubb! Med findressen på og de fineste kjolene på, fikk vi nyte fin jazz-musikk fra denne flinke russerinnen og litt ikke-jazz av en tøff gjeng med spanjoler.
Publisert i Ferie, Fotografering, Opplevelser, Reise, Skole | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Light your fire, seventh part

Vi våknet i en fei, må spise frokost, pakke, gå på toalettet og ha satt oss i bussen før halv elleve. Det regnet når vi dro fra Kish.
En lang biltur lå foran oss. Humpete veier og store omveier for å se et vikingmuseum i Qubustan som vi kom to timer for sent til.

Få stopp, dårlige toaletter og veldig varmt.

Vi satt i den bussen fra elleve til ni på kvelden. Mildt sagt lei bussen.

Gleden var derfor stor da vi kom tilbake til Baku og Fountain Square.

På Fountain Square var det på tide med bursdagsfeiring! Vi fant det nærmeste spisestedet. Jeg spiste en ok pizza margarita.

Noen spiste Black Forest sjokoladekake til dessert.

Bursdagsbarnet spiste naturligvis kake.

Jeg spiste iskrem. Det er egentlig ikke en god idé å spise is i Aserbajdsjan, men tok ingen skade av det.Vi drakk også te og hadde det veldig morsomt sammen.

Vi la 88 manat på bordet og dro tilbake på hotellet og sluknet momentant.
Publisert i Ferie, Fotografering, Opplevelser, Reise, Skole | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Light your fire, sixth part

Denne dagen pakker vi sakene våre og sjekker ut av hotellet. Vi hopper rundt i korridorene med kameraene og tar bilder.

Nyter utsikten en siste gang.


Før vi drar avgårde igjen, skal vi ut i grupper og se på noen av prosjektene til NHE.

Jeg, to andre og en finne og aserbajdsjaner som jobber for NHE, kjører avgårde på bygda for å se på et prosjekt som heter New Life With Dignity.

Her blir blikkene enda mer intense. Vi følte oss som alien. Kanskje var vi det også.

Prosjektet går ut på at NHE låner ut penger for at unge skal opprette en egen bedrift. Det vanlige er å starte en barber shop. Som denne karen.


Han har kanskje tjue kunder i uka. Og det er, la oss innrømme det, ikke særlig mye.


Det er en liten bil vi kjører i på humpete, smale veier. Derfor kan det være lurt å ha…

… bilmekanikere.


De får godt og dyrt utstyr fra NHE som selv de eldste bilmekanikerne misunner dem.


Den siste NHE-bedriften vi besøker, er en frisørsalong. Jeg hadde lyst å klippe håret mitt, men det var ikke nok tid. Hvilket var synd siden hun kun har fire-fem kunder i uka. Max.

Så hun fikk lakke neglene mine! To ganger prøvde jeg å betale for jobben, men de dyttet bare pengene tilbake i lommeboken min. Aserbajdsjanere er et veldig stolt folk og er utrolig gjestfrie. Selv om mange ikke har mye, gjør de absolutt alt de kan for å vise sin beste side.


De ble nokså glorete. Først et strøk med rosa, så røde striper, sølvstriper og deretter gullstriper på de nestytterste fingrene. Jeg fikk også store diamanter på. Stolt viste jeg frem neglene mine da vi dro tilbake til Sheki.


Tilbake i Sheki, tok vi lunsj. Vi dro til hotellet og spiste litt pizza, suppe og pasta. Nam. 4.60 manat for en pizza er ca. 37 kroner.


Vi har forlatt Sheki i samlet flokk og kjørt enda lenger nord, til Kish. Grunnen til at vi dro dit, er på grunn av vår rektors arbeid med å restaurere denne gamle kirken som nå er et museum.


Museumet er fylt med tekster om arbeidet som NHE har gjort og Thor Heyerdahls teorier om vikinger i Aserbajdsjan. Hvilket er en av grunnene til hvorfor aserbajdsjanere lyser opp når de hører vi er fra Norge.

Vi tar inn på hostell som mot alle forventninger så bra ut. Ingen kakkerlakker. Rundt fire stykker sammen i iskalde rom. Brr.


Her er en liten ku jeg møtte på da jeg skulle gå til middag. Kvinnen som styrer museumet lagde mat til oss. Tror ikke det er så mange kafeer eller restauranter i Kish.
Publisert i Ferie, Fotografering, Opplevelser, Reise, Skole, Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Månedslista: oktober totusenogtolv

– Tromsø er så fin om høsten når man spaserer med den beste musikken på øret bortover de løvdekkede veiene.
Lone Wolf Magazine. Fantastiske illustrasjoner!
– Bloggen til Miranda July.
– Visste du at klassiske bøker fra 1800-tallet er gratis på iBooks? Ikke det? Last ned War and Peace eller Pride and Prejudice nå.

– Besøke den gamle skolen med Philip, sitte i kantine og kike på de nye elevene, snakke med de vi kjenner fra før og lærerne som skal snike i oss en siste rest med kunnskap. Fint, men litt rart.
– For de som vil ha et gratis skriveprogram (det er kjedelig å bruke penger på Word når man kan få noe like kult gratis) til Mac, så kan jeg denne måneden anbefale Beans.
– Grønnsakswok, trollkrem, kanelsnurrer, sjokolade og te en ettermiddag hos stebesteforeldre. De må være de skjønneste menneskene noensinne.

– Fire timer med skriving, omskrive en historie til en helt annen historie.
– En måstressa lillebror som skal komponere sang.
– Venner på kafé med fruktte, venner på fest med øl og hvitvin som studerer, jobber, er i militæret. Så langt vi har kommet.
– Fly tilbake til østlandet, til mer skriving, til mennesker klare med tekanner, film og klem nårsomhelst og som tar deg med ut på epleslang og eventyr.

– Gode dampkokte indonesiske cupcakes og indonesisk te på elevkjøkkenet fra den indonesiske danserinnen.
– En brannalarm som utløses halv tre på natten som får alle til å sprette ut av sengen, nesten løpe ut av rommet uten pyjamasen og skjelve i den kalde høstnatten.
– «Giroer».
– Avskjedsarmbånd i rødt, gult og blått.

– Den første sesongen av Sherlock.
– Skjeggemenn på flyet. Noen som leser, noen som sover, noen som hører på musikk. Noen som gjør alt på en gang.
– Kattepuser, pusekatter og andre katter som koser seg i solsteken i Baku.
– Tilfeldige kalkuner og kyr på veien og andre dyrs innvoller til salgs.

– Tomme palasser med utskjæringer og vakre lysrefleksjoner på gulvet.
– Russisk på gata, på kafeene, på leppene. Privjet. Spasiba. Babushka. Das Svidaniya. (fonetisk)
– Aserbajdsjanske hatter, silketørkler og tykke skjerf.
– En hotellsjef som spiller på et rødt piano i resepsjonen, kommer med te når noen er syke og spør om han kan hjelpe med noe.
– Mousse, fudge og pærebrus.

– Høytlesning fra Ingen hører til her mer enn deg av Miranda July og Weird Things Customers Say In Bookshops mens man slapper av i senga/stolen/sofaen.
– Kaukasusfjellene.
– Old Baku Tea House med latterkramper, kaker, sjokolade, tørket frukt og nøtter og masse te.
– Prøvde vannpipe for første gang og drakk aserbajdsjansk øl på taket.
– Skilpadden Toby.
– Alle får julegaver fra Aserbajdsjan i år. Kult.

– Stilarter, undervisning, noveller og mye som må læres fort.
– Hagl og kraftig vind. Handletur utsatt.
– Harry Potter tilstelning på skolen; musespeler, tryllestaver, quiz, smygarding, ond og god latter og skattejakt.
– Azercay og merkeligluktende sjokolade en dag vi lengtet litt til Aserbajdsjan.

– Riddlers Challenge. 7 dager igjen til Halloween, 7 gåter, 1 premie.
– Den første plata til Adele som går på repeat mens jeg prøver å skrive.
– Besøk av forfatter Harald Rosenløw Eeg en onsdag som er så inspirerende, så inspirerende. Flink fyr. Dere må se på NRKs julekalender for den har han skrevet!
– Spise blåbærpai, se på Thirst og drikke te med K&K.
– Årets første snømenn ble plassert i treet.
– Fordypningsuke med svensker, tegning og spontane greier begynner. Gleder meg.
Publisert i Lister, Opplevelser, Reise | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Light your fire, fifth part

Denne dagen var mer avslappende og begynte med et lite møte hos Norwegian Humanitarian Enterprise. Der fikk vi vite mer om hvordan forholdene er for folket i Aserbajdsjan. Jordbruket er lite fruktbart, det er høy arbeidsledighet og det er stor fraflytting fra landsbygda.

Vi kjørte litt rundt i taxi mens bønneropene fra tårnet ravet utover kaukasusfjellene. Det er billig, men potensielt farlig i og med at ingen egentlig følger trafikkreglene.
På en restaurant nærmere fjellene, fikk vi spise lunsj.

Dette er en vanlig meny. Mye kebab, mye lam.

Bortsett fra det vanlige tilbehøret (brød og salat) fikk jeg etter langt om lenge vegetables qutab. Det er en pannekakelignende greie med grønnsaksfyll og er ganske godt.

Vi fikk alle pærebrus. Nam nam!

Og te! Mmm.

Så begynte vi å gå oppover.

For vi skulle nemlig se inne på Karvan Saray.

Et gammelt bygg som ble brukt som hvilested for kjerrene som fraktet silke på Silkeveien til og fra Kina.


De hadde foneter i entreen med fine hvite og rosa blomster.

Vi gikk deretter videre. Forbi skjønne inngangspartier som denne.

Dagens sightseeing var ikke over.


Dette er palasset som de lokale herskerne brukte om somrene. Som du kan se er det helt utrolig detaljert med fargevinduer som kaster rødtblåttgultgrønt lys på gulvene når solen skinner inn og med malerier av fugler og dyr og alt mulig fint. Det fikk vi selvfølgelig ikke ta bilde av.

Palasset har naturligvis en vakker hage.

For å fortsette denne silkespesialen, fikk vi dra på silkebutikk. Jeg kjøpte silkeskjerf og tørkler.

De hadde håndlagde tepper av silke. En liten firkantet en koster visst 7000 NOK.
Fra silkebutikken tok jeg, to andre og tolken vår, bussen for 20 qepik pr. pers. Denne så heldigvis ikke så gammel ut som en ved basaren. Alt skal prøves, vet dere.

Vi gikk ut og spiste på restauranten vi var på første dagen i Sheki. Ikke fordi vi ikke ville prøve noe nytt, men det er veldig begrenset med steder der jenter kan gå alene på kvelden. Denne gangen bestilte vi småretter som vi delte på. Litt ost, litt gresk salat, litt fruktsalat, litt qutab. Litt av alt, egentlig.
Publisert i Ferie, Fotografering, Opplevelser, Reise, Skole | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Light your fire, fourth part

Vi står opp tidlig og skal ut og se Sheki by day. Endelig kan vi se kaukasusfjellene opplyst i sola.

Vi skal nemlig på basar denne dagen.Og vi har fått en liste over saker vi skal ha. Fem ballonger, hårstrikk, muskattnøtt, bananer, appelsiner, jentesokker med røde striper på og guttesokker str 40 med noe blått på. Den gruppen som får alle sakene til lavest pris, vinner.


Hvilket vil si at vi må prute med fattige menn i sin fineste dress. Føler meg alltid fæl.

Meget få av dem forstår engelsk og vi må gestikulere for å få 1 kg appelsiner og 100 gram mandler.

De stirrer på oss fordi vi er jenter og vi er alene. Og vi stirrer stygt tilbake når vi ser hvordan de behandler dyr i bur. Denne kaninen ble dratt opp av buret etter ørene mens den skalv. Jeg føler meg skyldig fordi jeg pekte på kameraet og spurte om jeg fikk ta bilde av den.

Kjøtt hengte overalt. Med innvoller og alt som er. Aserbajdsjanere kaster ikke bort en eneste del av dyret. Også døde, forurensede fisker ligger på store brett og lukter død og fordervelse. Folket kjøper det fordi de trenger næringsstoffene.

De hadde fine ting også. Skrivebøker, glass, kjoler, kake og tekanner. Jeg endte opp med seks teglass med små fat til, en tekanne med røde roser på og en tekjele.


Før vi forlot basaren med taxi uten sikkerhetsbelter, ble jeg supersjarmert av denne lille gutten som jeg så pent fikk lov til å ta bilde av.

Etter å ha kjøpt et tidenes billigste tesett (ikke det ovenfor), ble vi invitert hjem til ex-lærere på Danvik som jobber for en organisasjon i Sheki.

Der fikk vi deilige boller, kaker og te i hagen.

Og plukke, fine oransje sharonfrukter fra trærne!


Etter minst tre herlige timer med solskygger i ansiktet, var det klart for å spise middag. Som den vestlige gjengen vi er, dro vi Sheki Saray Hotel og spiste pizza. Vegetarpizzaen er den beste pizzaen jeg har smakt på lenge!

I nattens mulm og mørke, gikk vi tilbake til det splitter nye, lilla hotellet vårt.

Slitne og mette som vi var, tok vi kveld og sovnet så fort hodet traff puten.
Publisert i Ferie, Fotografering, Opplevelser, Reise, Skole | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar