Månedslista: Mai

- Et besøk på Vitensenteret for å se på det å, så utrolige verdensrommet i taket. Sa wow minst femti ganger.
- Russefeiringen ble sparket i gang 30. april til 1. mai med fem cm med snø. Øl, morsomme drikkeleker og dansing på Blå Rock.

- Vi tok en forsinket russedåp på skolen: indianerdåp. Fjær, kul indianermusikk, leppestift på kinnet, dans og indianerhyl. Finnes ingenting kulere.
- Russenavn: Quick Quotes Quill. Fordi jeg skribler like mye drit som Rita Skeeter fra Harry Potter.
- Stekte egg til frokost dagen derpå.

- Hjemmefest og vinsøl. Alt som vanlig, altså.
- Sunget høylytt til Bohemian Rhapsody med klassevenner i godsiget. Som alltid!
- Engangskamera som ikke fungerer.

- Glee, sesong 3.
- Mange liter hvitvin, midnattssol og portugisiske jordbær til femten kroner. Fantastisk kombinasjon!
- Skrible på røde bukser og ha dem på sytten dager i strekk. Hjelpe meg så lei.
- Omtrent tjue russeknuter som innebærer å sitte på parkeringsplasser, spise lunsj i en heis, rulle nedover gulvet, drikke vin i et tre, danse baklengs gjennom dører og sitte fast i en annen russ en skoledag. Fun times.

- Søvnunderskudd. Sove fra klokken syv på kvelden til syv på morningen.
- Bli skitten i Folkeparken og drikke vin i et tre.
- Tidenes dårligste russetog, fri for russekort og biff til middag. Hjem og sove etterpå.
- Alene på Verdensteatret for å se på Gentlemen prefer blondes og The Seven Year Itch.

- Hjelpe til med en photoshoot utenfor teateret i regn og kraftig vind.
- Lite energi og mye værsykhet.
- Fire sesonger med Mad Men. Elsk på det.
- The Google Art Project. Se utstillinger fra hele verden på nettet. Genialt.

- Paraplyhav i byen. Noen med barnevogn og Hogwarts-paraply!
- Eksamen som kan tilbringes på kafe, drikke pandate og spise cupcakes!
- Ferdig med de to første eksamenene. Jippi!
- Tilbragt mye tid på Verdensteatret. De spiller Susanne Sundfør, har hemmelige elskere ved barddisken og  mange kjekke menn bak.

- Enda flere fregner i fjeset etter kun en halvtime med soling på skoletaket.
- Dager med sludd og fælt vær, men ta i bruk et bortglemt, vakkert skjerf.
- Eventyr på egnehånd. Kafeer, butikker og litt alonetime.
- Dataproblemer. MÅ ha en ny en.

- Bedre dager med bedre vær, smoothies og rosa vepsebol i munnen.
- Noen timer på Polaria med klassen i stedet for å sitte foran dataskjermen. De hadde hvaler på veggen, seler i basseng og store steinbiter med steinansikt. Rett på Pastafabrikken etterpå. Bra dag!
-  Ender i dam som lager litt skumle lyder.

The Gypsy Photographer

Nirrimi Hakanson er 19 år, fra Australia, nybakt mamma og er allerede en anerkjent motefotograf. Sjansen er ganske stor for at du har ramlet over bildene hennes uten å vite om det (eksempel: tumblr). Hun reiser rundt i verden sammen med sin lille sigøynerfamilie og tar bilder for store merker som Diesel. Jeg er imponert og inspirert av hvor mye hun har fått til. Tenk, vi er like gamle, men hun er minst 10 år foran meg i livet.  Hun har blogg, vimeo og flickr for de som vil se mer av hennes drømmende fotografier.

Charles Baudelaire

Berus dere!

Man bør alltid være beruset. Alt beror på det: Det er alt hva det dreier seg om. For ikke å merke Tidens forferdelige åk som knekker skuldrene og knuger dere mot jorden, må dere beruse dere – uten stans.

Men med hva? Med vin, poesi eller med dyd, alt etter behag. Men berus dere.

Og hvis dere en eller annen gang våkner opp; på trappen foran et palass, i det grønne gresset ved dikekanten, eller i et værelse med dyster ensomhet og kjenner at beruselsen allerede er nedadgående eller helt forsvunnet – spør da vinden, bølgen, fuglen, klokken; spør alt som flykter, skjelver, beveger seg, synger, taler etter tiden. Og vinden, bølgen, stjernene, fuglen, uret vil svare dere: – Tiden er inne for å beruse seg! For ikke å bli Tidens forpinte slaver, må dere beruse dere, uten stans! Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag.

1864

Lovløshet, kunsten å tilfredsstille en kvinne, plagiat og autokrati

Noen filmtips for helgen! Alt fra lovløshet til å tilfredsstille kvinner til forfatterplagiat til autokrati-eksperiment. God helg!

The Outlaw

Amerikansk western film fra 1943 som er regissert av Howard Hughes. Den unge og beryktede Billy the kid, sheriffen Pat og vennen hans Doc krangler alle om hvem som har rett til en hest. Dette fører så klart til skuddvekslinger. Billy the kid blir sterkt såret og blir fraktet til Docs venninne, Rio, som selvfølgelig faller pladask for den sjarmerende, dog kyniske, Billy the kid. Jeg er ikke så interessert i western. Kombinert med at filmen er fra ’43 og ikke bygd opp spesielt spennende, blir denne veldig kjedelig i lengden. Når det skal sies, er Billy the kid og Rio ekstremt vakre å se på. Flott film for alle filmentusiaster som vil forstå referanser til Billy the kid (ikke at man må se filmen for å skjønne dem) eller bare se den fordi den er laget av Howard Hughes, men folk flest kommer nok ikke til å ha så stor glede av denne.

Casanova

Over til noe mer spennende. Denne filmatiseringen er fra 2005 og har Heath Ledger og Sienna Miller i hovedrollene. Casanova er kvinnebedårer i Venezia, Italia på 1700-tallet. Uvanlig nok blir Casanova forelsket i Francesca, en hemmelig forfatterinne med feministiske moraler som hater alt Casanova står for. Denne fikk jeg nettopp på DVD etter å ha sett litt av den på TV for noen år siden. Vi får se store, vakre kjoler, luftballonger, ball og litt nakenhet. Sjokkerende til å være på 1700-tallet, men det er kanskje derfor jeg lar meg fascinere av den gang på gang.

Secret Window

Johnny Depp spiller den nylig fraskilte og deprimerte forfatteren Mort Rainey. Han får drapstrusler fra en fan som beskylder ham for plagiat. Rainey, som bor et stykke fra byen, blir utsatt for en rekke merkelige hendelser. Thrilleren er ganske spennende, men jeg synes plottet var for åpenbart. Dette har vi sett før. Filmen er likevel verdt det på grunn av Raineys hysterisk morsomme innspill.

Die Welle

Det er prosjektuke på en videregående skole i Tyskland. Temaet er  autokrati der en person bestemmer alt. Læreren Strelau er lei av de tradisjonelle og dritkjedelige lærermetodene. I stedet for å la ungdommene lese teori, skal de gjennomføre autokrati i praksis. Han engasjerer elevene og inkluderer dem i alle avgjørelser. De lager en ideologi, innfører disiplin, skaper et fellesskap og kaller seg selv for Bølgen. De går i uniform og er overbevist om at deres synspunkter er de riktige. Kort sagt: det går ut av kontroll. Skoledramaet er fantastisk laget. Så fantastisk laget at en kan bli skremt av det hele. Kan virkelig et enevelde som Hitler hadde i Tyskland oppstå på nytt?

Alle bilder er linket til kildene jeg fant dem på. OBS! Noen av bildene er redigert i svart-hvitt. Flere filmtips? Ta en titt i Film-kategorien til høyre.

När ljuset kommer, kommer våren

Vandrer rødkledd rundt, har leppestift i ansiktet som en indianer, deler ut kort til alle som vil ha, venter på at solen skal komme for å bli, ligger våken om natten og stirrer ut av vinduet og tenker på hva som venter meg videre dette året, kjøper god, tysk hvitvin, drar på fest, har fest, tar bilder med engangskamera, været veksler mellom snø, regn og sol, dagen og natten går i ett, vi hopper og danser til høy bass og ler og jeg kommer hjem glad og halvfull. Vi har snart avsluttet dette kapittelet og er klare for et nytt ett.

När ljuset kommer, kommer våren. 

Bøker og musikk samtidig

Det mest geniale med iPoden min må jo være at jeg kan lese bøker på den. Noen er til og med gratis! Pride and Prejudice av Jane Austen og The Walking Dead tegneserien er bare noen tastetrykk unna!

Månedslista: April

- Vaffelkaker, Ben & Jerry’s og påskeeggsurprise i den nye leiligheta til LA.
- Lyspæren som gikk. Har enda ikke byttet den fordi 1) det er lyst hele tiden og 2) globuslys er finere (og 3) fordi jeg snart flytter fra nord til sør og kommer til å savne de lyse nettene.)

- Malingslukt som minner meg om da vi først flyttet hit og det fikk meg til å tenke at snart bor jeg ikke her lenger.
- Beste påsken noensinne. Hytte, familie og ingen tilgang på internett eller TV. Varme i peisen, skuffe full av godteri og hundekos i senga hver morgen.
- Bestefarmassasje i tre gir: stryke, klø, massere. Og de varer så lenge du vil.

- Bestemors matlaging. Hennes rista brød med smør og sukker er legendarisk.
- Lange frokoster med laks, kakao og stekt egg.
- Spillekvelder: ludo, kortspill og monopol.

- Aldri hørt så mye på radio på en uke. Sang høyt med på halvparten av sangene. Hyttelivet er fint.
- Fransk, mørk sjokolade fra sjokolade påskeegg. Beste jeg vet.

- Gabrielle i bilen og i hjernen etterpå. Mildt sagt.
- Legge seg sent, stå opp tidlig. Anna Karenina før frokost.
- Strikketante og skjeggboa.

- Solo, grilling, boller, kvikk-lunsj. Ullgenser og nytt rødt skjerf som tante har strikket.
- Innspurt på skolen. Forberedelser til heldagsprøver og prøveeksamener i matematikk, mediefag og norsk hovedmål og sidemål.
- Vin og middag hos LA med flotte mennesker og samtaler om fremtid, fortid og nåtid.
- Søndagsmorninger med smoothie og sol. Tar i bruk solbriller.
- At det ikke blir ordentlig mørkt. Elsker det.

- Pottermore for alle. Navn: LumosMarauder10897.
- Den fryktelige rettssaken startet og jeg hadde vondt i magen og hjertet hver gang jeg skrudde på Nyhetskanalen.
- Peter Estdahl er så fin at jeg finner ikke ord engang. Hør her, da.

- Jeg sov med utildekket vindu og våknet før klokka til fantastisk utsikt og fint vær.
- Planlegge den å, så store russetiden.
- Prøveeksamen i mediefag, gripe tak i to amerikanske 80-åringer og følge dem rundt i Storgata for en reportasje. Verdens søteste mennesker. Elsker turister.
- Te, Lana del Ray og hårfarge hos Kat’s.
- Plutselig kom bursdagen og jeg ble nitten år.

- Kunstutstilling @ Julies Hage, cava og mange talentfulle venner. Kjøpte et armbånd. Mycket bra! Utstillingen står helt ut i juni!
- Gammel dame på bussen som leser ei bok på tysk. Når jeg blir gammel håper jeg den dama er meg.

- Veronica Maggio kommer samtidig som det vakre vårværet.
- 4 dager i strekk med matematikk før den skjebnesvangre prøveeksamen.
- Jeg gikk på skøyter for første gang. Skummelt, vondt i beina og blåmerker på knærne.

- Forkjølelse som konsekvens av åpent vindu flere uker på rad. Dårlig timing, men god unnskyldning for å sitte hjemme og se på sesong to av Glee.
- 5 stykker, x antall liter tysk hvitvin og flere latterutbrudd enn jeg kan telle.

- Besøk med en rødkledd klasse på Vitensenteret. Bygging av laserkommunikator, den mest fantastiske visningen av stjerner, planeter og galakser noensinne og leke med diverse morsomme instrumenter. Blant annet rør man kan stappe tørkler og dusker i, lage bølger og avtrykk av ansiktet sitt. Morsomt for barna, morsommere for russen.

.

Bare drikk da, vel!

Bøker, bøker, bøker

Ru papir under fingertuppene. Lukta av nytt blekk. Et annet sted i en annen tid.

Hei, i dag er det verdens bokdag.

Shakespeare har bursdag.

The Soulist

Ha Jin er en fantastisk illustratør, art director og grafisk designer. Hun går under navnet Soulist Aurora og viser frem verkene sine på Tumblr. Bare se på det her! Nydelig!

Fra bok til film IV

The Road

Basert på boken av Cormac McCarthy som hele klassen måtte lese fordi norsklæreren insisterte på at vi måtte gjennom adapsjon før året er omme. The Road er en apokalypse-film der solen er skjult av en konstant grå himmel, veien er gjort om til aske og trærne faller. Vi følger altså mann og gutt på veien mens de prøver å overleve uten å bli tatt av kannibalske bander. Hvis du tror at boken er deprimerende og fæl, har du tydeligvis ikke sett filmen. Den er om mulig enda verre. Jeg hadde ikke noe klart bilde av landskapet i The Road i hodet når jeg leste den, men etter å ha sett all asken og fordervelsen visuelt, blir jeg oppriktig dårlig. Det gir en ekstra dimensjon til historien. Det er en del forandringer her og der, mer tilpasset filmlerretet. Boken er jo forholdsvis uten noen form for dramaturgi (det er ikke nødvendigvis noe dårlig), så det er klart det måtte forandres litt. For de som har lest boka, blir det jo litt mer spennende når man ikke vet hva som kommer når. Dessuten spiller jo Viggo Mortensen en skitten machomann med skjegg, og det klager jeg ikke på. Det er en feel-bad film. Det bør følge med en advarsel om fare for depresjon ved alle kopiene.

NB! Filmen er ikke i svart-hvitt, men redigert slik. Bildene er linket tilbake til sine kilder.

Les også: fra bok til film I, fra bok til film II og fra bok til film III.

Månedslista: Mars

- Lang og nydelig frokost før skolen. Aldri feil å starte måneden litt sent.
- Razika på Driv med LA. Øl i hånda. Knasende chilinøtter. På en torsdag. Det var akkurat som i sangen Middelalder: Klokken e tolv, skal me ikkje snart dra hem, for det bynne å bli sent og i morgen e det skole, men eg vil ikkje legge meg, eg vil være ute med et ølglass i min hånd og deg og danse med. For livet e til for å leves fullt ut, vi må gjøre det vi vil, ikkje binde oss til ansvar som trekker oss ned, mot det kjedelige livet, som så altfor mange lever. Nei, hør på oss nå.

- Breaking some habits på byens beste pizzarestaurant. Noe man bare må gjøre i blant for å unngå å være kjedelig.
- Planetene Venus og Jupiter rett utenfor kjøkkenvinduet. Nesten som om en av dem er veien til Neverland. Skal bare vente til Peter Pan kommer
- Jeg deltok på UKM med fire tegninger på utstilling, var i avisa og venta lenge på å få vite at jeg ikke gikk videre.
- Feire kvinnedagen likestillingdagen med siste episoden jeg har av Mad Men.
- Historiekanalen. Hvor interessant er det ikke å lære om hvilken ørken som er den tørreste og hvorfor alpene inneholder stein som kommer fra Afrika?
- Åpne vinduer og vårrengjøring.

- Når Madicken vises på TVen og hopper fra tak med paraply og sniker seg ut for å se på spøkelser og jeg sitter i strømpebuksa i sakkosekken og ser på akkurat som jeg gjorde for cirka femten år siden. Det er nostalgi, det.
- Vinterferien – den uka jeg kan stenge meg selv inne, sove til klokka elleve, lese bøker foran trekken fra verandadøra og se på tv-serier. Og drikke litt vin, selvfølgelig.
- Jeg smakte makroner for første gang i mitt liv. Bjørnebær/blåbær og sjokolade, sistnevnte var best. Sukker på sukker på sukker. Måtte drikke melk for å kompensere. Ikke slik jeg forestilte meg at de var. Trodde de skulle være mykere.

- Når ideene sakte men sikkert begynner å transportere fra hodet til papiret. Kanskje en av de beste følelsene jeg vet om.
- Yoü and I.
- En gammel mann med et smil og en pose med poteter.
- Hamlet med LA. Løping i stiletthæler, parykker, spøkelser og generelt fantastisk galskap. På ekte nordnorsk vis, selvsagt.

- Alt som lukter og smaker sitron.
- Team Me på øret når bussen kjører rundt svingen, ned bakken, over brua, rett frem og hjem.
- Spektroskop, regnbuer og natronklorid som brenner.
- Lunsjmassasje.
- Vakre, lyse morgener er en garanti for en bra dag. Bra det har vært mange slike.
- På bussen: Gutt erter jente. Fuck you (et hemmelig smil) og et spark i foten. Han liker henne og hun liker ham. Det er bare ingen som kan si det. Det er en forsvarsmekanisme.

- Dexter på skjermen, hendene over øynene.
- Mørk vegansjokolade som må være den beste sjokoladen i hele verden.
- Gratis popcorn og brus, krøllevenninne og Rupert Grint på lerret.
- Underholdning i lunsjen av menn med strykeinstrumenter som spiller alt fra Edvard Grieg til Lady Gaga.

- To dager på bibliioteket, tre forskjellige utsikter, tolv timer, Erlend Loe, internettkvitteringer, tekopper og mørk sjokolade. Resultat: tall på papir og tidlig påskeferie.

- To gamle damer som beundrer biblioteket i det de går ut døren. Den ene sier til den andre: – Vi skulle dratt på kino en dag. – Hva? – Skal vi dra på kino en dag? – Å ja.
- Sjokoladecroissant.
- Doodle ut notatboka i historietimen og med en gang stikke på Akademisk Kvarter for å kjøpe en ny rød en som matcher avtaleboka.

- En utrolig merkelig gjeng samlet sammen midt på natten. Synge høylytt til Bohemian Rhapsody og snakke om vin og et ubrukelig skolesystem.
- Sovne på noen sofa og komme hjem halv tolv.
- Se siste rest av The Walking Dead sammen med P.

Krig og magi finnes et sted

Somewhere

Cleo må tilbringe sommeren med sin far, Johnny, når moren skal på ferie alene. Han er skuespiller og lever et ganske vilt liv. De har ikke hatt så mye kontakt tidligere og da blir det fort merkelig å plutselig tilbringe tid mye sammen. Han tar henne med på filmpremiere i Italia. Dette far-datter forholdet er noe jeg kan relatere til, men den ble litt sår å se på også. Flinke Coppola, skjønne Elle Fanning og idylliske Italia, er en god kombinasjon. Nydelig estetikk. Bra dialog og flinke skuespillere. Plottet er dessverre litt flatt, men det er jo ikke actionfilm dette her. Dette er en type film man ser på en fredagskveld når man har vært i aktivitet i 10 timer og trenger å roe ned. Da blir man akkurat passe avslappet og klar for loppekassa.

Elite für den Führer

Friedrich Weimer befinner seg midt i Nazi-Tyskland. Han er bokser og arisk og blir derfor rekruttert til en eliteskole som trener opp unge nazister. Disiplinen er knallhard i borgen, men elevene er stolte over å kunne tjene Hitler. Tyske gutter gråter ikke.Når de blir sendt ut på oppdrag, møter Friedrich den harde realiteten av hva de egentlig har blitt trent til. Det er flott å se litt andre sider av andre verdenskrig. Vi har alle sett de grusomme sidene og de største hendelsene.Vi har ikke sett så mye av hvordan de unge ble dratt inn i det nazistiske partiet. Utrolig flotte estetiske uttrykk er det også. Og som mange andre krigsfilmer, er denne ganske trist. Skuespillerne er gode og den virker troverdig.

Into the White

Norge. Andre verdenskrig. 1940. Ett tysk og ett engelsk jagerfly blir skutt ned og styrter i det snøhvite fjellet. De overlevende finner en hytte og må omgås hverandre for å overleve. De to britene kjekler med de tre tyskerne om politikk, jenter og hytta. En ganske annerledes film om andre verdenskrig, synes jeg. De store hendelsene fra andre verdenskrig begynner å bli kjedelige å se på. De har blitt filmatisert for mange ganger. Derfor er det viktig å vise de små sidene. Jeg fant denne filmen ganske morsom (det skal ikke så mye til) og det skadet ikke at britene var veldig flotte å se på.

The Wizard of Oz

Dette er en slik film som jeg skulle ønske jeg så da jeg var liten. Jeg hadde elsket den og sett den om og om og om igjen og memorert alle replikkene. Alle fargene og sangene gjorde det hele magisk. Røde glittersko, tinnmenn, fugleskremsler, grønne hekser og forskrudde trollmenn er litt av det man får se i denne filmen.  Filmen er fra 1939 og er i technicolor. Det er dessuten denne filmen Over the rainbow kommer fra. Judy Garland spiller den unge Dorothy som drømmer seg vekk til fantasilandet Oz og må lete etter trollmannen for å komme seg hjem igjen.

Bildene er redigert svart-hvitt og linket tilbake til sine kilder.

Begravelser, veier, skoger og teater

På vegne av venner av Kristopher Schau
Jeg har lest mitt første essay. Om statlige begravelser som ingen deltar i. Kristopher Schau er den eneste gjesten i begravelsen og skal prøve å fortelle historien til de som ligger der. Det er noe spesielt når mannen med kinnskjegg og skinnjakke skal fortelle en historie som de fleste av oss vil finne ubehagelig. Ubehagelig fordi vi kjenner oss skyldige i å ikke alltid ta vare på hverandre eller vise at vi bryr oss. Forfatteren er sterkt preget av hva han opplever der han vandrer rundt med blokk, penn og fotoapparat. Jeg opplever han som litt mer menneskelig etter dette. Schau = pengelens + samfunnskritisk = bok. Essayet er kort. Jeg trodde det skulle være mer omfattende enn dette. Flott tema, men jeg er ikke imponert.

Terningkast: 4/6

The Road av Cormac McCarthy
Mann og gutt, “alene” i verden, på en vei. Alltid på vei et sted. De går og leter etter mat og etter steder som er trygge fra kannibalene. Verden ligger i ruiner og svært få er fortsatt i livet. Boken er veldig repeterende og til tider irriterende, men jeg vil tro at det er veldig repeterende og irriterende å gå langs veien også, hvis det er det eneste man gjør. Det er en brutal verden. Darwins survival of the fittest passer fint inn. Hvor langt er man egentlig villig til å gå for å overleve? Er det verdt det? Hva har man igjen å leve for når verden som du kjenner den er borte? Den har mange fine setninger som man får litt klump i halsen av. Det jeg ikke liker ved den er hvor science-fiction den er, jeg eier ikke sans for sci-fi, jeg holdt på å gå på veggen da jeg så The Day After Tomorrow. Jeg blir så oppgitt over de menneskene som har en så ustanselig trang til å overleve og utsette seg selv for så mye pine (inkludert meg som må lese om det når jeg først har begynt). Jeg hadde ikke hatt lyst til å leve i en slik verden. Det er riktignok bare min mening om sci-fi, jeg sier ikke at boken ikke er bra. For den er jo skrevet bra nok (ikke verdig en Pulitzer etter min mening, så bra er den ikke) men tematisk sett liker jeg den ikke.

Terningkast: 4/6

Doppler av Erlend Loe
Jeg liker Erlend Loe, derfor leser jeg alle bøkene hans. Denne handler om Andreas Doppler som bor i telt i skogen mens kona og ungene må finne seg i at han har isolert seg selv fra omverdenen med sin nye bestevenn, elgen Bongo. Doppler falt av sykkelen i skogen og har  siden da sluttet i jobben, sluttet å være flink og begynt å gjøre så lite som mulig i håp om å bli lykkeligere. Han tar virkelig den franske filosofen, Rousseau, på alvor: skogen er fri og for å få tak i mat skal han bytte til seg alt han trenger. Handler rett og slett om å få nok av samfunnet, savn, føle seg malplassert og prøve å finne meningen med tilværelsen. Typisk Erlend Loe. Fascinerer meg at han klarer å fortelle så deprimerende historier med så mye humor.

Terningkast: 5/6

Volvo Lastvagnar av Erlend Loe
Dette er oppfølgeren til Doppler. Doppler har dratt fra Oslo med sønnen Gregus og elgen Bongo og befinner seg i en skog i Sverige. Her møter han Maj Britt, en 92-årig kvinne som røyker hasj, hører på reggae og savner undulatene sine som hun mishandlet med et uhell. Den eldgamle speideren von Borring dukker også opp. Han spiser merkelig mat, sover ute om natten og er langt mer enn gjennomsnittlig opptatt av fugler. Forvirret som mr. Doppler er, vet han rett og slett ikke hva han gjør eller hvorfor han gjør det. Slik blir han bare trukket inn i enda flere problemer. Det jeg elsker med Erlend Loe er hvor mange sære mennesker han trekker inn. Det irriterte meg at Erlend Loe blandet seg inn i sin egen historie og alltid legger til Jeg (jeg som skriver denne boken). Jeg synes ikke denne var like bra som den forrige. Jeg begynte å bli litt lei av Doppler og hans problemer. Historien kunne endt i den forrige boken, synes jeg.

Terningkast: 3/6

Stille dager i Mixing Part av Erlend Loe
Her møter vi altså ekteparet Telemann og Nina på ferie i Tyskland med sine tre barn. Telemann hater Tyskland (det gjør ikke Nina), tenker på teater, fantaserer om tv-kokken Nigella og drikker rødvin. Han er ikke spesielt oppmerksom ovenfor familien og er ikke spesielt interessert i å være med på noe. Boken er omtrent skrevet som et teatermanus, den består i hovedsak av dialoger. Man må holde tunga rett i munnen for å få med seg hvem som sier hva. Den er utrolig vittig. Dialogen er så utrolig flott og virkelighetsnær skrevet og det er den som får frem karakterene. Jeg likte den utrolig godt. Dette er den syvende boken jeg har lest av Erlend Loe, og bør begynne å kjenne stilen hans ganske godt nå og dette er uten tvil en av de beste jeg har lest. Dette er en av de siste Erlend Loe bøkene jeg skal lese på en stund.

Terningkast: 5/6

Fra bok til film III

Sammen er vi mindre alene

Denne fortellingen handler om Camille, Philibert, Franck og Paulette som av ulike grunner møtes. Camille jobber som vasker, men bruker mesteparten av tiden sin på å tegne. Philibert er en omsorgsfull raring som jobber på et museum og snakker non-stop om historie. Franck er en travel hissigpropp som jobber som kokk og bruker mandagene sine på sykehjemmet hos bestemoren, Paulette, som av og til slår seg vrang fordi hun lengter etter kjøkkenhagen og kattene sine. Jeg elsker boken, jeg elsker Audrey Tatou og jeg elsker denne filmen. Det er som om jeg er synsk og har sett for meg hele denne historien i mitt eget hode også kommer den til livet foran meg på skjermen. Historien er så virkelighetsnær og vakker at det er særdeles dumt å få historien rett i fanget på en og en halv time. Det er for fort. Historien bør leses og nytes, deretter kan man se den. Likevel en film jeg blir å se igjen og igjen og igjen. En film som fikk hjertet til å føles ut som bomull. Øynene var sildrende frontruter med øyelokk som gikk opp og igjen hele tiden for å holde dem klare.

NB! Filmen er ikke i svart-hvitt, men redigert slik. Bildene er linket tilbake til sine kilder.

Les også: fra bok til film I og fra bok til film II.